REISEBREV FRA NEPAL

Jeg kom til Nepal med et åpent sinn, alle sanser klare og åpne for oppdagelser, høye forventninger om å oppleve et annerledesland. Hittil har jeg ikke blitt skuffet. Dette er alt annet enn det vi klarer å forestille oss. Og ennå har jeg kun vært innenfor ”Ring 3” i Kathmandu, der utviklingen har kommet lengst. Dere som har vært her vet akkurat hva jeg snakker om….. Det er vanskelig å beskrive med ord, men jeg skal gjøre et forsøk. Forestill deg fuktig varme kombinert med sterke lukter og mye eksos, støv og høye lyder…….

Det finnes mye som er offisielt i dette landet og det finnes mange ting som er høyst uoffisielle.  Det offisielle innbyggertallet i Kathmandu er 2,8 millioner, men det reelle tallet ligger nærmere 4 millioner. Tenk deg Norges innbyggertall stuet sammen i en by som til sammen strekker seg ut ca like bredt som Bærum, Oslo og Lørenskog til sammen. Totalt antall innbyggere i Nepal er ca 30 millioner fordelt på et landområde som huser verdens høyeste fjell med lite plass til husvære og som i utstrekning er like stort som Sør-Norge kuttet av ved Trondheim. Tettpakket.

Tenk deg at veiene er  som hos oss lenge før motorveien i Bærum kom og de fleste veiene kun har halvannen kjørebane i hver retning eller mindre, hullete og ufremkommelige, ingen midtstripe å forholde seg til og aldri lysregulert. At biler og motorsykler og sykler og folk og fe og høner og apekatter alle brukte minst tre kjørebaner i hver retning, sikksakk-kjøring, -sykling og -gange for å unngå kollisjoner, en konstant hornbruk som henger på trommehinnen og minner om russen 17. mai, trafikkpoliti som dirigerer i de største kryssene ved hjelp av fløyter som alle bilister og motorsyklister konkurrer om å fløyte høyere enn, støv fra alle hullene i veien og grøftekanten, som også blir benyttet som kjørebane i stort monn. Alt dette i ca 30 graders varme. Med andre ord fullstendig anarki og den sterkestes rett. Heldigvis går trafikken sakte og heldigvis koster det omtrent ingenting å kjøre taxi, noe som sikkert bidrar til å begrense biltrafikken noe. Det er rett og slett utrolig at det ikke er flere ulykker enn det faktisk er i denne byen.  

Trafikken er antagelig et godt bilde på annen infrastruktur. Det hersker kaos på de fleste arenaer. Strøm er mangelvare. Særlig i vinterhalvåret fra november til mai da det er tørkesesong.  Da er strømmen borte mer enn 16 timer i døgnet, heldigvis for innbyggerne her er slik utkobling planlagt. Resultatet av strømutkobling er utstrakt bruk av forurensende generatorer og det finnes knapt et hotell, en restaurant eller en kontorbygning som ikke har en back up. Smoggen henger lavt i en by som antagelig kunne vært forsynt med fornybar vannkraft året rundt med litt velfundert planlagt og tilrettelagt utbygging, men med penger de antagelig ikke har her. Strømledningsnettet er en historie for seg. På stolpene langs veiene ser det  ut som sort spagetti er kastet opp i stolpene. Du verden for et virrvarr. Det er underlig at noe fungerer overhode. Vi er godt vant!

Kanskje det nettopp er mangelen på infrastruktur og det herskende anarki som gjør dette landet så spennende og annerledes?! På et underlig vis klarer befolkningen å ha tro på fremtiden  og er blide og fornøyde, lever sine liv i dette som for oss fortoner seg som det rene kaos. Det er fantastisk mange forskjellige folkeslag her. Jeg har lært i dag at de for eksempel feirer 9 forskjellige nyttår i dette landet! De har altså 9 forskjellige kalendere de forholder seg til avhengig av hvilket folkeslag de tilhører. Den offisielle kalenderen har nyttår rundt 14. april (ikke fast hvert år) og den gregorianske ( vår kjente kjære) benyttes som tidfesting på alle bookinger i hoteller og transport, heldigvis. De har et kastesystem med fire kaster. Det finnes krefter i samfunnet som forsøker å lette på de strenge kastereglene, men fortsatt er dette samfunnet segregert i stor utstrekning.

Heldigvis for dette samfunnet florerer det med NGO-er. Non Governmental Organisations. Disse virker i stor utstrekning som viktige motorer til å få samfunnet til å fungere. Særlig de aller fattigste her i Nepal nyter godt av hjelpen fra slike organisasjoner. Jeg besøkte en slik organisasjon i dag og ble tatt med til folk som har veldig veldig lite. Men det de har enormt mye av er pågangsmot og vilje til å endre situasjonen sin. De er landløse og sånn sett er de ikke vel ansett hos myndighetene. Det er folk som har levd i det som kan betegnes som slum, i plastskur helt nede ved elven som renner gjennom denne byen og vasket vekk husene deres hver eneste regnsesong. De har fått støtte av myndighetene og klart å lage kooperativer som har gjort det mulig for dem å spare penger i fond som igjen har gjort det mulig å bygge hus som er litt mer solide og som ligger litt lengre fra elvebredden. De er altså mye mindre sårbare enn før.  Disse folkene jobber som arbeidere, taxisjåfører etc. helt nederst på samfunnsstigen og har en gjennomsnittsinntekt på 40USD pr måned eller de jobber som fremmedarbeidere i Abu Dhabi, Dubai, Doha etc. og sender penger hjem.

Regjerningen i Nepal er særdeles ustabil. I disse dager skulle en ny konstitusjon vært på plass som en del av avtalen mellom det regjerende partiet og Maoistene, som er i opposisjon. Konstitusjonen er ikke på plass som avtalt og det var forventet omfattende uroligheter i form av samfunnslammelse ved streiker. Heldigvis har det regjerende partiet og Maoistene oppnådd enighet om å utsette fristen for ferdigstillelse av konstitusjonen med ett år og situasjonen er derfor mer oversiktlig og stabil enn på lenge.

Situasjonen her gjør det mulig for meg å gjennomføre den opprinnelige reiseplanen. Jeg blir her i Kathmandu frem til tirsdag.  Da reiser jeg til Ilam, en landsby i det sørøstre hjørnet av Nepal. Der skal jeg fortsette å hjelpe med en del av de tingene Erik R startet på i november. I tillegg forventer jeg en del oppdukkende mål. Planen er å være i Ilam frem til 5. juni. Da skal jeg via Kathmandu til Pokhara for å besøke en annen av Utviklingsfondets samarbeidspartnere her i Nepal. Pokhara ligger like nordvest for Kathmandu og er utgangspunkt for de fleste trekkingrutene i Himalaya. Også her skal jeg bryne meg på fortsettelse av noen av de tingene Erik R startet i november og også her forventer jeg spørsmål om nye utfordringer. Jeg returnerer til Kathmandu 9. juni før jeg reiser hjem 11. juni og er hjemme i Norge om morgenen 12. juni.

Jeg ser veldig frem til å reise videre i dette spennende landet. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lære mye av å være her. Opplevelser som dette gir perspektiver man ikke tenker på til daglig. I tillegg håper jeg å kunne hjelpe til litt her også.

Hilsen Henning E